Sevärt från Build 2014

Av Mats Sjövall den 5 April 2014

Mountain Biking

Av Linn Eikeland den 27 Mars 2014

Mountain Biking på Fuerteventura!
Hvem: Jan, Hilde, David, Simen, Kjetil, Ole Øyvind, Jan Ole
Rute: Fuerteventura; Las Playitas – Gran Tarajal – Las Playitas

Mountain Biking  på Fuerteventura 1
Gjengen slo rast et lite stykke på vei opp
fjellkammen, Payitas til høyre i bakgrunn.

3 mars var en fridag i padle-timeplanen og det ble det klart at noen måtte ut og sykle i terreng, og det fort! Jan- for undertegnede den levende friskuslegenden, iverksatte de nødvendige tiltak for å etablere en rute over fjellet til Gran Tarajal. Vel vitende om at vi var i trygge hender, ble sykler, noen dempet foran andre foran og bak, hyret hos Playitas-ressortens sykkelsenter. Tidspunktet for avreise ble satt til klokka 09:00 om morgenen og vi planla å være tilbake ved hotellet rundt lunsj.

Om morgenen den dagen stillet gjengen ved resepsjonen som avtalt og sammenliknet utstyrspakker og bekledning. Som tidligere nevnt var ikke alle samkjørte når det gjaldt hvorvidt en trengte en stiv bakramme,- eller en dempet (dette lærte vi å skille mellom som ‘hardtail’ eller ‘softtail’), men vi var alle tydeligvis enet om å anvende hjelm og solbriller. Hjelm for å redusere risikoen for skallebrist og solbriller for å redusere risikoen for å se ut som man var redd for skallebrist.

Med vann på flaska og godt mot satte vi av sted. Temperaturen tillot t-skjorte og shorts, så da hadde vi som enhver samvittighetsfull skandinav i syden heftet dette antrekket. Den første etappen var en slak men lang stigning østover som deretter vendte tilbake mot vest, opp langs ryggen på høyden sør for Playitas. Et stykke oppe i høyden fremsto golfbanen og hotellanlegningen som en sløret oase i det ellers brune ørkenlandskapet.

For øya Fuerteventura er en ørken, muligens ikke med hjemmel i Oxoford dictionary, men den oppfyller i alle fall undertegnedes definisjon av ørken. Landskapet kan minne om Svalbard, om enn litt mer solfylt. Det er nemlig fritt for trær og busker; trelinja synes trukket ned til anklene på denne øya.

Det går oppover i motbakke sies det, og foruten litt pusting og pesing så forsertes stigningene med det som bare kan beskrives som besluttsomhet og vilje. Davids oransjegule solbriller og grønne sykkelhjelm bare forsterket inntrykket, – gjengen var i maksimum løsningsmodus. Vi fikk forøvrig bekreftet at det er på toppene det blåser.

Mountain Biking  på Fuerteventura 2
Hilde, David og Simen i mestringsmodus.

Etter den første høyden deltes veien i to, en mot nord og en mot sør. Vegen mot sør hadde tatt oss direkte ned til Gran Tarajal, så vi for nordover. Jan visste sikkert hvor vi var på vei- han er mannen man setter sin lit til ved slike veivalg. Etter krysset endret oppdragets art seg: nå gjaldt det ikke lenger om hvor mye watt som måtte inn i systemet, men heller å sørge for at negativt arbeid ikke generertes mens hendene ikke var på rattet (som styret ble kalt under bestigning.. Jaja, lufta er tynnere i høyden).

På dette tidspunktet hadde sykkelen til Simen utviklet en kronisk klynkelyd, og den var kanskje på sitt mest prominente under oppbremsinger. Det var som sykkelen i sin klagesang advarte oss mot farene for fall. Det var bratt, skarpe kampesteiner, løst underlag, tornebusker – kort sagt et utilgivelig terreng. Godt var det at vi var utstyrt med solbriller og hjelm. Jan var som enhver samvittighetsfull guide utstyrt med tamponger og tape, så jeg anså oss sikret tilstrekkelig for lendets potensielle farer (tamponger er Jans svar på enkeltmannspakker- før dere trekker i tvil hans kjønn). Ikke lenge etter, på vei nedover til det som skulle vise seg å være en strand, maktet ikke framhjulet til Simen mer. Denne karens gravitas kan ikke dempes av et par bar med luft beskyttet av kevlar. Etter litt veiledning fra Jan og et par slanger senere var sykkelen lappet sammen og god som ny.

I mellomtiden hadde resten av gjengen syklet ned til en slags strand hvor vi alle var enige om at terrengsykling med lett terrengsykkel jammen ikke var så værst. Litt påfyll med powerbars og så var det på tide å komme seg tilbake til destinasjonen for lunsj.

Vel framme i Gran Tarajal ble det nyt «gelato», cafe espresso og cafe americano. På kafeen skiltes de som hadde noe anliggende i Playitas etter lunsj og de som ikke hadde det. De som hadde valgt å ikke ha noen anliggender, satte seg på sykkelen igjen for å sette skinker og dekk på en ny prøve. Ikke mer en to meter senere viste det seg at min sykkel hadde valgt å kvitte seg med lufta i framdekket. Det hadde den ikke fått beskjed om, og etter å ha fylt på mer luft fortsatte turen for Jan, Ole Øyvind, David og meg. Litt lenger opp i skråningen viste framdekket igjen sin resolutte vilje i ikke å holde på luft etter ønsket trykk. Dette medførte et dekkskifte igjen. Akk de strukturgutta får det jammen til!

Vår eminente guide førte oss opp til en ny høyde. Som antrekket antydet, var det endra mer mestring på gang på toppen, og symbolet på gjenoppstandelse (se bilde) ble startpunktet for vår nedstigning til Playitas. Med gruppen tynnet ut var tempoet skrudd litt til. Tidligere spurter i nedoverbakker gled sømløst inn i hverandre og hjernen hadde bare en oppgave- sørg for at evnene holder tritt med pågangsmotet. Her kniptes skinkene sammen, syklistene førte sine jernhester fra sving til sving, forserte steiner, busker og doseringer etter hvert som de ble slynget inn i fokus, godt beskyttet av solbrillene selvfølgelig.

Avslutningsvis flatet helningen ut og tempoet steg enda mer. Her medførte nemlig ikke et fall at en risikerer et fall etter et fall etter et fall. Nå pumpet hjertet mitt til takten av tungrock -muligens Kvelertak med Kvelertak. På sørsiden av resorten stoppet Jan for å bekrefte for gruppen den følelsen jeg mistenkte vi delte med et utrop; faen for en kul tur!

Kjetil Dahl

Mountain Biking  på Fuerteventura 3
David W på sin 29’’ hardtail, retning nord
ligger til høyre, sør ligger til venstre.

Aloha

Av Linn Eikeland den 21 Mars 2014

Bild från Fuerteventura

Combitech har nå hatt en herlig og varm uke på Fuerteventura. Kajakkpadling sto på hovedmenyen og soling og andre aktiviteter var dessert.

Fåtallet av de ansatte hadde erfaring fra kajakkpadling før vi ankom Fuerteventura. Målet med turen var at alle skulle reise hjem med kajakkerfaring i bagasjen. Flere av de ansatte hadde gruet seg til å sette seg i en kajakk for første gang og begi seg ut på det store åpne hav. Heldigvis ble utfordringen tatt på strak arm og i løpet av uken på «Europas Hawaii» var de aller fleste trygge i kajakken. I løpet av uken ble det trent hardt på padleteknikk og både kameratredning og egenredning.

Å innrømme sine svake sider er ikke alltid like enkelt, men for å klare å nå målet om å krysse Skagerak er det nødvendig å bli trygg på å ha hodet under vannet. For flere var tanken på å dukke hodet under vannet, fastspent i en kajakk, skremmende. Gjennom samarbeid og godt samhold kunne vi sammen bli tryggere i vannet og de fleste klarte å overvinne denne frykten. Man kan trygt si at flere gikk utenfor komfortsonen sin og opplevde mestring – og alle vet at det er utenfor komfortsonen «the magic happens».

Selv om de aller fleste føler seg trygge i en kajakk nå, mener fortsatt flertallet at Danmark er for langt unna. Mer trening i kajakker øker forhåpentligvis andelen som anser krysningen av Skagerak som oppnåelig.

Turen ble preget av godt sosialt samhold med gode samtaler og bedre bekjentskaper. Slike turer er verdifulle når de ansatte er spredt for alle vinder.

Tusen takk for en fin tur!
Hilde og Silje

Om BayesCamp bloggen

Av Linn Eikeland den 18 Mars 2014

Combitech Norge

I Combitech Norge er vi godt over middels opptatt av faglig og personlig utvikling. Helt siden Bayes Risk Management (nå Combitech Norge) ble startet i 2005 hadde mine medsammensvorne Per Øyan, Jerome Cieza og jeg et ønske om at våre ansatte skulle oppleve selskapet som en fantastisk god arbeidsplass, preget av utvikling og fellesskap. Vi startet tidlig med å utforske ulike arenaer som kunne være egnet til å binde oss sammen gjennom felles sterke opplevelser. Vi søkte utfordringer der vi i fellesskap fikk kjenne på den gode følelsen som følger av å mestre noe som i utgangspunktet ligger godt utenfor komfortsonen. I løpet av disse årene har vi vært på mange turer i inn og utland på leting etter nye arenaer for å videreutvikle sentrale personlige egenskaper som; mot til å utfordre vedtatte sannheter; skille mellom opplevet og reell risiko, evne til å tenke nytt; engasjement; handlekraft; effektiv kommunikasjon; evne til å lytte; observere og bidra med støtte når det trengs; samt det å våge å gjøre seg selv sårbar og dermed åpne opp for ny læring. Vi har raftet i elver og hoppet bungy på New Zealand, kjørt hundespann på Svalbard, vært på astronauttrening i Belgia, vandret på bre og fløyet paraglider i Sveits, gått på toppturer, satt seil i Lofoten, vandret i Norges villmark der knapt noen har satt sin fot før oss, og mye mye mer.

Høsten 2010 på en samling med alle ansatte viste vi frem et bilde av den massive 1000m høye vertikale fjellveggen Kjerag og gav alle en tilsynelatende umulig utfordring – «om ett år skal vi alle klatre opp denne fjellveggen – vi skal bruke 2 dager på klatreturen og underveis overnatte i telt som henger i fjellveggen». Ingen i selskapet hadde erfaring med fjellklatring fra tidligere og svært få hadde noen tro på at dette lot seg gjøre. Mange ansatte var usikre på om dette faktisk var noe de ville være med på. «Se dette som en fantastisk mulighet til å bli bedre kjent med deg selv og dine sterke og svake sider», sa vi – «gå inn i prosessen med en positiv innstilling – å si ja til prosessen forplikter deg ikke til å klatre opp Kjerag – den beslutningen tar du først om et år – vi har mye å lære før vi kommer så langt». Med Robert Kaspersen som prosjektleder knyttet vi til oss noen av de beste klatrerne i verden. Vi gjennomførte utallige risikoanalyser og implementerte nødvendige tiltak der målet var klart – «alle som ville skulle være med, uansett forutsetning – og enhver form for personskade var uakseptabelt». Vi startet med et helgekurs for nybegynnere der alle endte opp med brattkort. Deretter økte antall høydemetre i bratte fjellvegger i takt med ervervet kunnskap. Mange i selskapet slet med forferdelig høydeangst og fagfolk ble hentet inn for å lære oss mentale teknikker for å holde riktig fokus. Alle opplevet at de til tider befant seg svært langt utenfor komfortsonen, men ingen gav opp og etter ganske nøyaktig ett år med læring, utvikling og mestring klatret alle ansatte i selskapet 1000 vertikale høydemetre opp Kjerag i løpet av to dager. Det var en stolt og glad gjeng med mye mestringsfølelse og selvtillit som stod på toppen av Kjerag i august 2011. Vi hadde ikke en eneste personskade – ikke så mye som et skrubbsår i løpet av dette prosjektet. Det samme året ble vi kåret til Norges sprekeste bedrift.

I denne bloggen vil du møte en del av våre ansatte som vil fortelle hvordan de opplever disse prosessene. Du får anledning til å følge med oss på tur når vi nå er i gang med et nytt BayesCamp program: «Skagerak 2015» og «Ekspedisjon Svalbard 2016». Denne gangen bruker vi kajakkpadling som instrument for å nå målet om å videreutvikle egenskaper som styrker oss både individuelt og som gruppe i arbeidet med rådgivning innen våre fagfelt. Noen har padlet litt tidligere mens de fleste er uerfarne. Flere av oss satte seg i en kajakk for første gang i februar i år. Målet med «Skagerak 2015» er å sette sammen en gruppe på minst 5 personer (10% av alle ansatte i 2014) som i løpet av ett år bygger tilstrekkelig kunnskap, teknikk og fysikk til å padle kajakk fra Norge til Danmark – en strekning på 60 nautiske mil som planlegges gjennomført på ca 20 timer med kontinuerlig padling. Personlige egenskaper som utholdenhet, mental styrke og evne til å støtte hverandre når det røyner på vil være helt avgjørende for om denne gruppen lykkes med å følge i Terje Vigens kjølevann. I denne bloggen kan du følge med på hvordan gruppen tar form, trener og utvikler de nødvendige ferdigheter frem mot kryssingen av Skagerak i mai 2015.

«Ekspedisjon Svalbard 2016» har som mål å bygge tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter både på individ- og gruppenivå til at det er forsvarlig å reise på padleekspedisjon i arktiske strøk høsten med alle våre ansatte. Prosessen startet med nybegynnerkurs i padleteknikk og våttkort på Fuerteventura i februar i år. Deretter skal padleteknikk, egenredning, kameratredning og eskimorulle øves inn i tillegg til andre viktige ferdigheter. På denne bloggen kan du følge våre ansatte de neste to årene på bølgetrening i Nidelva, teknikktrening i Lyngør, mestring av grov sjø ved Torungen, ekspedisjonstrening på Bømlo og «avsluttende eksamen» i Gulen i Sogn før turen går til Svalbard i august 2016.
Aktivitetene i programmet vil være gjenstand for omfattende analyser og evaluering av risiko med påfølgende tiltak for å sikre at alle kan være med uten fare for liv og helse. Resultatet av disse analysene og de prosedyrer og policies som etableres for å redusere vår risikoeksponering vil vi dele med dere som følger denne bloggen. Vi gjør dette for å spre kunnskap og erfaringer men også i håp om verdifull tilbakemelding fra dere lesere som kan gjøre aktivitetene tryggere og utbyttet større.

God lesning
mvh
Lasse Berg Andersen
Adm.Dir, Combitech Norge

Back in business

Av Mats Sjövall den 4 Februari 2014

Efter 4 underbara år på Saab Security (http://www.saabgroup.com/en/Civil-security/) är jag nu tillbaka på Combitech.

Teknikintresset har inte avtagit och jag hoppas hinna med att blogga om lite rolig teknik här.

Tills vidare så droppar jag lite länkar till saker jag går igång på just nu:
http://www.oculusvr.com/ – Virtual reality headset. Detta kommer ändra hur vi interagerar med vår dator. Första utvecklingsversionen var som att bokstavligen gå in i en ny värld trots att det fanns väldigt förbättringspotential. Den nya versionen som visades nyligen på CES väcker ett starkt ha-begär :)

http://www.windowsazure.com – Microsofts cloud-lösning. Grymt bra och smidig att använda.

http://www.visualstudio.com/ – Microsofts motsvarighet till Git-hub för att hosta sina utvecklingsprojekt. Bygger på Team Foundation Server och integrerar också med just Git.

https://www.atlassian.com/git/workflows – Funderar du på Git till ditt utvecklingsprojekt så titta på Atlassians väldefinierade arbetsflöden. Jag rekommenderar också Atlassians gratisverktyg “SourceTree”.

http://www.apple.com/mac-pro/ – Nä, jag kommer aldrig att köpa den, men den är otroligt läcker.

http://www.buildwindows.com – Jag kommer att vara där!